Nytt fra forskningen – august 2014

Etter Retina Internationals kongress i juni, er det kommet noen forskningsmeldinger som er interessante for bildet av forskningen på netthinnesykdommene.

Genterapi på Choroideremi også i USA

Tidligere i år har vi fortalt om de første genterapiforsøkene på choroideremi, en sjelden genetisk betinget netthinnesykdom som ligner på RP, men også omfatter årehinnen. Det er britiske forskere i Oxford som har satt i gang de første forsøkene på mennesker.

Nå viser forskningsartikler fra det kjente miljøet i Philadelphia at også professor Gene Bennett og hennes stab er kommet langt i denne forskningen. Forsøk på mennesker er ennå ikke gjennomført i USA, men en rekke dyreforsøk har gitt gode resultater med bruk av en “lastebil” for de friske genene, som er litt forskjellig fra den britene har brukt. I sine dyreforsøk har amerikanerne dokumentert at genterapien har gjenopprettet den korrekte biokjemiske situasjonen i synscellene, og man konkluderer med at det transportviruset som man her har brukt, kalt AAV8, er velegnet for slik genterapi.

Det trengs stadig bedre “lastebiler”, og amerikanerne vil finne dem

Professor John Flannery, en av de fremste amerikanske RP-forskerne, fra University of California Berkley, la i et foredrag i august frem sin plan om å utvikle hva han kalte et våpenarsenal av virus, som kan brukes til genterapi for netthinnesykdommer.

Det er klart at genterapi for så mange genetiske varianter som i disse netthinnesykdommene, vil trenge flere typer “lastebiler”. De virus som skal brukes må ha spesielle egenskaper og må være tilpasset de spesielle genene som skal fraktes inn i cellen. Utvikling av et slikt arsenal av forskjellige virus kan i dag sannsynligvis gjøres langt hurtigere enn før, og Flannery går inn for at man setter i gang et intensivt laboratoriearbeid der man så å si gjenskaper en evolusjonsprosess, som innen relativt kort tid vil kunne utvikle et slikt batteri av virus med en rekke spesielle egenskaper. De skal jo ikke være sykdomsfremkallende, men likevel klare oppgaven å trenge inn i de syke cellene med sin last av et friskt gen, og vi vet allerede at det er snakk om hundrevis av gener med forskjellige karakteristika. Noen virus kan kanskje ta på seg flere “oppgaver”, andre må være spesialtilpasset. Miljøet i California ønsker altså å ligge foran i denne utviklingen.

Ny innsikt i Stargardts

Stargardts, den “omvendte” formen for RP der synstapet først skjer i sentrum av netthinnen og ligner aldersrelatert makuladegenerasjon, er vanligvis en recessiv sykdom. Nesten alle tilfellene av Stargardts skyldes mutasjoner i ABCAR4-genet, og som kjent er det satt i gang forsøk med genterapi for denne sykdommen. Men det finnes en variant av Stargardts som har dominant arvegang, og forskere ved University of Oklahoma har sett nøyere på det genet som gir en slik variant. Genet kalles ELOVL4 og viser seg å produsere et protein som styrer netthinnecellenes evne til å behandle en viss type fettsyrer. Genfeilen gjør at man også i denne formen for Stargardts får opphoping av avfallsstoffer i sentrum av netthinnen og stadig dårligere syn. Slik økt innsikt i hva som faktisk er resultatet av genfeilen, øker mulighetene for framtidig, effektiv behandling også av denne varianten av arvelig netthinnesykdom.

40 forskjellige behandlingsstrategier

I juli offentliggjorde den britiske organisasjonen Fight for Sight resultatet av organisasjonens arbeid for å skaffe oversikt over alle de forskningsstrategiene som i dag finnes for å finne behandlingsformer for RP og andre arvelige netthinnesykdommer. Listen ble lang. Den inneholder ni forskjellige genterapier, ti forsøk basert på medisinsk teknologi, fem forsøk med forskjellige medikamenter og fem strategier der man tar sikte på å gjenopprette syn med bruk av stamceller eller annen form for transplantasjon av celler. Her er det allerede i gang kliniske forsøk. I tillegg finnes det ytterligere 11 behandlingsstrategier, der man nærmer seg kliniske forsøk på mennesker.

Den britiske rapporten har i tillegg til dokumentasjon av forskningen, også innhentet synspunkter på hva pasienter ønsker seg av forskningsstrategier. Dette er gjort i egne møter, såkalte fokusgrupper. Dette tilleggsmaterialet kan også bidra til de prioriteringene som forskermiljøene og de som skaffer penger til forsøkene må gjøre.

En grisete nyhet om tapper

I de fleste former for RP er det stavene som mister funksjonen og dør først, mens tappene i sentrum holder seg lenge, selv om de også i noen tilfeller blir svekket og helt slutter å funksjonere. Med forsøk foretatt på gris med RP i et bestemt gen, kalt P24H, har universitetet i Louisville, Kentucky vist at tappene klarer seg selv når alle stavene har gått dukken. Det er interessant ikke minst fordi grisens netthinne er svært lik den menneskelige netthinnen, både når det gjelder oppbygning, cellesammensetning og funksjon. Forskerne i Kentucky konkluderer blant annet med at denne grisemodellen er velegnet for å teste ut om forskjellige behandlingsformer virker til beskyttelse av tappene. Det er en spesiell minigris som er brukt i disse forsøkene. Det er sannsynlig at denne grisetypen vil bli brukt i en rekke av de forsøk som man ellers vil ha behov for å gjennomføre med større dyremodeller. Som kjent er et av problemene med de mange mus- og rottemodellene med forskjellige former for RP at det er en noe annen oppbygning av disse dyrenes netthinne sammenlignet med menneskets.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *