Behandling av retinitis pigmentosa med transkorneal elektrostimulering
- Felles uttalelse fra Nasjonalt fagmiljø på arvelige netthinnesykdommer
Medlemmer
Cecilie Bredrup, Overlege, Førsteamanuensis, Øyeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus
Dordi Austeng, Overlege, Professor, St. Olav Universitetssykehus
Erlend Schanke Almaas, Overlege, St. Olav Universitetssykehus
Geir Bertelsen, Overlege, Førsteamanuensis, Øyeavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge
Josephine Prener Holtan, Overlege, PhD, Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus
Ragnheidur Bragadottir, Overlege, Professor, Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus
Ragnhild Wivestad Jansson, Overlege, PhD, Øyeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus
Innledning
Optimal øyehelseklinikk tilbyr behandling med Okustim til pasienter med Retinitis pigmentosa. Et samlet fagmiljø i Norge mener at denne behandlingen ikke har en dokumentert effekt. Det er ønskelig at eventuell behandling med Okustim gjøres som ledd i en klinisk studie. Pasienter med Retinitis pigmentosa er i en svært vanskelig situasjon og det er uheldig at det reklameres for at pasienter skal betale for ikke dokumentert behandling for denne sykdommen.
Bakgrunn for uttalelse: Retinitis pigmentosa er en arvelig netthinnesykdom. De fleste former for retinitis pigmentosa finnes det ingen behandling for. Transkorneal elektrisk stimulering er en eksperimentell metode utviklet i forbindelse med studier på netthinne- implantater. Teorien bak metoden er at man kan øke dannelsen av netthinnebeskyttende faktorer (nevrotrofiske faktorer) ved å tilføre øyet strøm gjennom tynne elektroder som legges på hornhinnen. Den største studien på effekten av transkorneal elektrisk stimulering hos pasienter med retinitis pigmentosa inkluderte 105 pasienter (inkl. 10 norske pasienter). Denne studien viste ikke effekt av behandlingen (1). I februar 2023 ble en ny artikkel vedrørende behandling med transkorneal elektrisk stimulering publisert (2). Artikkelen baserer seg på en reanalyse av data fra pasienter som tidligere har vært med i en studie, hvor effekten av transkorneal elektrisk stimulering ble undersøkt (3,4). Fagmiljøet har gjort en samlet vurdering basert på artikkelen publisert i 2023 (2). I tillegg har en uavhengig statistikker vurdert utregninger gjort i artikkelen.
Vurdering: Det er betydelige svakheter ved studien. Hovedinnvending er tolkningen av resultatene fra den statistiske analysen. Den aktuelle studien har et randomisert design, der man sammenligner en terapi med placebo. Dermed blir det viktigste funnet hva man finner når man sammenligner hoved-effektvariabelen (prosentvis reduksjon av synsfeltet) i terapigruppen og placebogruppen. Her er rapportert p-verdi lik 0.103, altså er forskjellen ikke statistisk signifikant. Sammenligning av treated eye og non-treated eye er mye mer usikker, blant annet fordi disse to øynene gjennomsnittlig var «klinisk forskjellige» ved behandlingsstart samt stor sannsynlighet for placebo effekt. I den statistiske analysen brukes ikke-parametriske metoder (Wilcoxon test, Mann Whitney U-test, etc.), som matematisk-statistisk forskning har vist at har vesentlige svakheter sammenlignet med parametriske tester (t-test etc.) Det var videre få pasienter inkludert i studien, ingen klassifikasjon av pasientene som deltok, hverken i forhold til type retinitis pigmentosa eller sykdomsstadium, og veldig kort oppfølgingstid.
Konklusjon: Hovedkonklusjonen fra studien er at det ikke er signifikant forskjell mellom behandlede pasienter og placebogruppen. Studien kan kanskje støtte en hypotese om at effekten av behandling er doseavhengig, men den beviser ikke at behandlingen har effekt. Til dette kreves studier som er designet for å måle effekten av behandling, hvor pasientene følges over lengre tid og hvor en kjenner til forventet forløp av sykdommen.
- Jolly JK, Wagner SK, Martus P, MacLaren RE, Wilhelm B, Webster AR, Downes SM, Charbel Issa P, Kellner U, Jägle H, Rüther K, Bertelsen M, Bragadóttir R, Prener Holtan J, van den Born LI, Sodi A, Virgili G, Gosheva M, Pach J, Zündorf I, Zrenner E, Gekeler F. Transcorneal Electrical Stimulation for the Treatment of Retinitis Pigmentosa: A Multicenter Safety Study of the OkuStim® System (TESOLA-Study). Ophthalmic Res. 2020;63(3):234-243. doi: 10.1159/000505001. Epub 2019 Nov 26. PMID: 31775146.
- Stett A, Schatz A, Gekeler F, Franklin J. Transcorneal Electrical Stimulation Dose-Dependently Slows the Visual Field Loss in Retinitis Pigmentosa. Transl Vis Sci Technol. 2023 Feb 1;12(2):29. doi: 10.1167/tvst.12.2.29. PMID: 36809335; PMCID: PMC9946045.
- Schatz A, Pach J, Gosheva M, Naycheva L, Willmann G, Wilhelm B, Peters T, Bartz-Schmidt KU, Zrenner E, Messias A, Gekeler F. Transcorneal Electrical Stimulation for Patients With Retinitis Pigmentosa: A Prospective, Randomized, Sham-Controlled Follow-up Study Over 1 Year. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2017 Jan 1;58(1):257-269. doi: 10.1167/iovs.16-19906. PMID: 28114587.
- Schatz A, Röck T, Naycheva L, Willmann G, Wilhelm B, Peters T, Bartz-Schmidt KU, Zrenner E, Messias A, Gekeler F. Transcorneal electrical stimulation for patients with retinitis pigmentosa: a prospective, randomized, sham-controlled exploratory study. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2011 Jun 23;52(7):4485-96. doi: 10.1167/iovs.10-6932. PMID: 21467183.