Rapport fra ARVO (Association for Research in Vision and Ophthalmology) 2014

Årets konferanse ble holdt i Orlando og omfattet omkring 6500 presentasjoner i form av foredrag og posters(plakater med vitenskapelige resultater).

Samtidig med ARVO holdt Retina Internationals fagråd SMAB (Scientific Medical Advisory Board) sin årlige konferanse med korte innlegg fra kolleger, som hadde nye forskningsresultater med betydning for Retinagruppen.

En del av resultatene er tidligere omtalt av Ole Christian Lagesen under ”Nytt fra forskningen”.

Denne rapport inneholder nytt fra ARVO og SMAB. Mer utfyllende referat fra SMAB utsendes senere på året av dr. Chader, USA.

Retinitis Pigmentosa (RP) og sjeldne retinasykdommer.

Elektrostimulering av øyne med RP: Stimulering på øyet med svak elektrisk strøm som behandling for øyesykdommer har i lang tid vært ventilert men har fått en blandet mottakelse. Nylig har man imidlertid fått ny interesse for elektrostimulering på grunn av erfaringer med de retinale proteser, som brukes ved kunstig syn. I disse prosjekter, som omfatter pasienter med RP, fant man en beskyttende effekt på nervecellene i øyet ved påvirkning med en ganske svak elektrisk strøm. Denne effekt var også til stede på områder utenfor den implanterte protese. Resultater fra tallrike dyreforsøk bekrefter denne beskyttende effekt ved degenerative retinalidelser og ved lidelser i synsnerven. En kontrollert studie på pasienter med RP har nylig vist bedring i synet hos en del av pasientene. Dr Peters fra Tübingen refererte en multisenterstudie på 193 pasienter med forskjellige former og stadier av RP. I denne studie inngår også 10 norske personer med RP. Disse har vært behandlet av dr Josephine Prener Holtan på øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. De foreløpige resultater tyder på at synsfeltet kan utvides noe. Det er ikke observert bivirkninger av behandlingen. Man er ikke sikker på virkningsmekanismen, men tror at virkningen skjer ved frigjøring av vekstfaktorer eller andre beskyttende stoffer i vev eller blodbanen. Dette bekreftes av en annen studie presentert på ARVO, som viste at det også kommer bedring på det ikke-behandlede øye. Studien til dr Peters er ikke helt ferdig og endelige konklusjoner er ikke klare ennå. Forskjellige firmaer tilbyr nå utstyr, som gjør det mulig for pasienter selv å administrere slik elektrostimulasjon.

Erfaringene med Kunstig Syn ble summert av dr. Peters fra senteret i Tübingen som ledes av dr. Zrenner. Det er nå 30 europeiske personer – alle blinde på grunn av RP – som har fått operert inn en mikrochip under netthinnen. Resultatene fra 20 av disse er offentliggjort i 2013 i ARVO’s vitenskapelige tidsskrift: Investigative Ophthalmology and Visual Science: Det viste seg at 80 % kunne oppfatte lys, 10 % kunne lokalisere hvor lyset kom fra, 10 % kunne også se stripemønster hvis implantatet lå perifert i netthinnen.  Hvis implantatet derimot lå under selve den gule flekk kunne alle oppfatte og lokalisere lys, 75 % kunne oppfatte bevegelse og 88 % kunne oppfatte de groveste stripemønstre.

Det engelske uttrykk Optogenetics er betegnelsen for bruk av innsprøytning i øyet for å skape lysfølsomhet i ”sovende” celler i netthinnen. Dr. Tochitsky fra Berkeley Universitetet rapporterte om forsøk på blinde mus hvor en kjemisk ”photoswitch” fremkalles i retina.  En enkel innsprøytning av stoffet DENAQ i museøyet gjenoppretter følsomheten i nervecellene (gangliecellene) i retina i flere dager. Cellene reagerer ved lyspåvirkning av samme intensitet som vanlig dagslys. – Interessante forsøk, som foreløpig er helt i startfasen.

Ennå mer interessant var meddelelsen fra Robert Maclaren fra Moorfields Eye Hospital i London, som har et prosjekt gående med gen-behandling av menn med den sjeldne sykdom i øyets årehinne og netthinne: Choroideremi. Mutasjonen ved Choroideremi er lokalisert til X-kromosomet, hvilket betyr at sykdommen utelukkende forekommer hos menn, fordi menn ikke – som kvinner – har et ekstra X-kromosom uten mutasjon til å balansere det affiserte.  Prosjektet til Maclaren er nå i fase to med behandling av mennesker. To pasienter har fått synsbedring uten forekomst av bivirkninger. Maclaren håper å kunne vise supplerende resultater om et år. Dette prosjekt og andre lignende prosjekter er naturlige følger av Jean Bennetts originale forsøk med gen-behandling av blinde barn med den alvorlige RP form: Lebers kongenitte Amaurose (Blindhet) forårsaket av en mutasjon i RP65 genet. Dette prosjekt startet for år tilbake godt hjulpet av Kristina Narfströms og Ragnheiður Bragadottirs forsøk med hunder med RP og RP65mutasjon. Bennett har nå også erfaringer med voksne pasienter med RP65 mutasjon. Metoden er innsprøytning under netthinnen av det friske gen båret videre inn i cellen av adeno-assosiert virus. Bennett konstaterer at det kommer synsbedring i opptil 6 måneder ved behandling av det andre øye hos voksne Leber-pasienter og uten at det kommer immunreaksjon.  Dr. Aguirre gjør nå lignende forsøk med gen-overføring på hundemodeller med Bests’s vitelliforme degenerasjon, en arvelig netthinnesykdom i makularegionen med eggeplommelignende utseende.  Dr. Wissinger driver dyreforsøk med gen-behandling av Akromatopsi, en medfødt netthinnelidelse med manglende fargesans. Dr. Beltrans gruppe i Philadelphia viser gunstige resultater ved forsøk med genoverførsel til hunder med X bundet RP (mutasjon på X kromosomet). – De originale observasjoner og behandlingsforsøk av dr. Bennet har fått enorm oppmerksomhet som rollemodell og vil fremover inspirere til lignende forsøk med gen-behandling av pasienter med andre netthinnesykdommer hvor mutasjonen er identifisert.

Professor Murakami  utfører klinisk forsøk med Unoprostone øyedråper som er kjent for sin beskyttende virkning overfor nervevev. Dråpene er i familie med prostaglandiner, som brukes ved behandling av glaukom (grønn stær). Tredje fase av prosjektet startet 2013, men er ikke avsluttet.

Stadig nye preparater dukker opp i behandlingsforsøk ved RP, for eksempel Valproinsyre og Docosahexanol.

Dr. Limb har utviklet fotoreseptorer (sanseceller) fra Müller gliavev (støttevev i øyets netthinne). Glia celler har stamcelle egenskaper og vil kunne utvikles fra pasientens eget vev med tanke på tilbakeføring som sanseceller. Men da alle pasientens celler innholder den sykdomsfremkallende mutasjon, må man også kunne håndtere denne del av prosessen. Limb har i første omgang overført omdannede gliaceller til retina hos forsøksdyr med RP og finner forbedret ERG. Fremtiden vil vise, om disse forsøk kan få konsekvenser for mennesker.

Dr. Koonekoop fortsetter sine kliniske forsøk i form av behandling med et QLT-preparat, som inntas gjennom munnen ved Lebers Kongenitte Amaurose med mutasjon i RP65 eller LRAT genet. Behandlingen består i 7 dagers kur. Han har nå behandlet 14 pasienter i alder mellom 6 og 38 år. Ni pasienter har opplevd synsbedring.  Men bedringen var ikke permanent og etter en tid var synet tilbake til utgangspunktet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.