Nytt fra forskningen – oktober 2011

Flere resultater fra genterapiforsøkene på LCA (Lebers)

Som kjent pågår det forsøk med genterapi for en form for LCA (Lebers medfødte blindhet), som er en egen diagnose for en svært alvorlig og tidlig form for RP. De fremste forskningsmiljøene er i London, Philadelphia og i Florida, og i september offentliggjorde de amerikanske forskerne resultatene av oppfølgingsforsøk på 15 personer med Lebers med mutasjon i det såkalte RPE65-genet. Alder – fra 11 til 30 år. Forsøkene skulle nå slå fast at det ikke var farlige bivirkninger, innsprøytingen av friske gener ved hjelp av såkalte AAV2-virus ble foretatt på fire forskjellige doser, og på to forskjellige steder i netthinnen.

Og konklusjonene er viktige og lovende. Det ble ikke funnet bivirkninger, hverken systemisk (altså i resten av kroppen) eller i øyet. Samtlige pasienter fikk bedret syn, i varierende grad riktignok. Bedringen var knyttet til de begrensede områdene som ble behandlet.

Synsskarpheten bedret seg i alle de behandlede øynene, men mest der hvor synsskarpheten i utgangspunktet var dårligst. Et kanskje noe overraskende funn var at bedringen skjedde bare på innsprøytningsfelter ute i netthinnen, ikke når man foretok innsprøytningen under fovea, den lille fordypningen i sentrum av netthinnen som har flest tapper og sørger for de skarpeste detaljene. Der fikk man tvert i mot en reduksjon av synscellelaget. Forskerne konstaterte også at det var ingen nevneverdig forskjell i bedring i forhold til alder på forsøkspersonene, – det var hvor langt synstapet var kommet som slo ut og ga størst bedring. Innsprøytingen ble foretatt i forsøkspersonenes dårligste øye, – det andre ble brukt som kontroll.

Konklusjonen fra forskerne, ledet av Samuel Jacobson i Philadelphia og William Hauswirth (tidligere i Miami, nå også i Philadelphia), er at denne formen for genterapi for LCA forårsaket av mutasjon i RPE65-genet er en trygg og effektiv behandlingsmetode for netthinnen utenfor fovea. Man oppnår ingen effekt, og det er en viss risiko, ved å sprøyte inn friske gener under fovea. Resultatene gir veiledning for videre utprøving av genterapi, og slik behandling har absolutt potensial til å bli en effektiv behandling for denne typen arvelig netthinnesykdom i framtiden.

Artikkelen i Archives of Ophthalmology viser ellers at en rekke forskere fra RP-miljøer ved andre universiteter i USA og Canada nå er trukket med i dette arbeidet. Det gjelder f.eks. kjente forskere fra Chicago, Toronto, Memphis (Tennessee) og Iowa City.

Britene med i kliniske forsøk for Stargardts

Vi har tidligere meldt i RP-nytt at det amerikanske selskapet ACT har fått godkjenning fra amerikanske myndigheter til å starte kliniske forsøk med celler utviklet av embryonale stamceller (HESC), for å bremse/stanse utviklingen av den arvelige netthinnesykdommen Stargardts, som vi oftest regner med til RP-familien. Her skyldes netthinnesvikten et gen i pigmentepitelvevet under synscellene. Disse RPE-cellene klarer da ikke jobben med å tilføre selve synscellene nok næring og fjerne avfallstoffene. ACT har klart å utvikle slike RPE-celler fra friske, humane, embryonale stamceller fra fostre, og skal i forsøkene sprøyte dem inn i de syke netthinnene hos Stargardts-pasienter, der synstapet først kommer i sentrum av øyet.

I slutten av september meldte det verdenskjente Moorefield-sykehuset i London at forskerne og øyelegene der også er med i ATC-forsøkene, og at 12 britiske Stargardts-rammede er rekruttert til forsøkene i England.

Dette er fortsatt eksperimenter. De vellykkede forsøkene til nå er gjort på dyremodeller og netthinnevev fra mennesker i laboratorier. ACT samarbeider også med flere av de mest kjente netthinne-forskningsmiljøene i USA, der inntil 25 personer er med. Målet er å kunne slå fast om metoden er sikker, ikke gir uakseptable bivirkninger, og at man kan se muligheter for effekt. I en uttalelse fra den britiske RP-foreningen heter det bl.a. at vi må huske at dette er forsøk, ennå ikke tilgjengelig behandling, og vi må være tålmodige. Men det er et «fantastisk framskritt, som gir grunn til optimisme», sier David Head, daglig leder i den britiske RP-foreningen.

Og også britene fortsetter genterapiforsøkene på LCA (Lebers) Professor Robin Ali ved University College, London, fortsetter Lebers-forsøkene, i tett samarbeid med Moorefield-sykehuset. Det var dette miljøet som var først ute med de vellykkede forsøkene på personer med Lebers på grunn av mutasjon i RPE65-genet, og de har, i tillegg til utvidede forsøk med RPE65 på flere personer, også startet forsøk på dyremodeller med 11 av de 16 genene som gir Lebers. De neste fem årene vil de starte kliniske forsøk på en lang rekke av disse mest alvorlige RP-diagnosene, og nå i høst har den britiske RP-foreningen bevilget en støtte på nærmere 8 millioner kroner til dette programmet. Foreningen har aldri tidligere gitt en så stor støtte til forskning, og mangler fortsatt noe av beløpet. Men genterapiprosjektet vil få topp-prioritet ved foreningens innsamlingsarbeid de nærmeste årene.

Professor Robin Ali er blant foreleserne på det Fagsymposium som vår forening arrangerer sammen med Oslo universitetssykehus, Ullevål og overlege Ragnheidur Bragadottir, den 18. november i år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.