Nytt fra forskningen – april 2011

RP- forskningen gir stadig flere resultater. Det går nå ikke en måned uten at den internasjonale forskningen på RP og andre genetisk betingede netthinnesykdommer offentliggjør nye resultater på veien fra dyre- og laboratorieforsøk til kliniske forsøk på pasienter, med stadig økende håp om framtidig behandling. Når dette leses i RP-nytt har Retina International avholdt sitt årlige møte i organisasjonens medisinske fagråd, og dagsorden for møtet inneholder nesten bare orienteringer om kliniske forsøk på mennesker, forsøk som enten er påbegynt, i oppstartfasen eller i avanserte prekliniske stadier. Her er noen av de siste måneders nyheter.

Genterapi for Stargardts sykdom

Vi har tidligere skrevet om planene om genterapi for Stargardts, den genetisk betingende makuladegenerasjonen som slår ut hos ungdom, og som vi regner med til RP-familien. Det er det britiske bioteknologiselskapet Oxford Biomedica som arbeider med dette, de har nå fått sitt klarsignal fra europeisk godkjenningsmyndighet, og er i gang med å rekruttere de 28 personene som skal være med i det kliniske forsøket. «Lastebilen» som skal frakte det friske ABCR-genet inn i netthinnen er et såkalt lentivirus. Dette er et stort virus, som er i stand til å frakte større last enn de svekkede adenovirus som er blitt brukt i genterapiforsøkene på LCA, denne alvorlige formen for RP som rammer svært tidlig og hardt. Dyreforsøkene med lentivirus viser at det trolig vil være tilstrekkelig med en innsprøytning, og forsøket vil operere med tre forskjellige størrelser på dosen nye gener.

Forsøkene med Valproinsyre er i gang

Som meldt i fjor oppdaget forskere i USA gjennom dyreforsøk og forsøk på 13 personer med dominat RP at et medikament, brukt mot epilepsi, valproinsyre ( valproic acid ), virket bremsende på utvikling av netthinnesvikten. Det første forsøket gikk over svært kort tid, bare 4 måneder, men nå er alt klart for det store, kliniske forsøket. 90 personer med dominant RP skal rekrutteres fra forskjellige deler av USA. En god del er allerede på plass, med universitetssykehusene i Dallas, Texas og Salt Lake City i Utah som utøvende institusjon. Studien skal gå over tre år, og deltakerne skal inn til kontroll 6 ganger i løpet av perioden.

Optogenetikk – nye framstøt

Begrepet optogenetikk dukket for alvor opp i RP-forskningen sist sommer, i samband med at professor B. Roska fra Sveits la fram resultater på Retina Internationals kongress i Italia som viste at han ( og medspillere i Paris og London )gjennom genterapi hadde klart å overføre et lysømfiendlig gen fra en alge, til netthinnen av RP-mus der tappene ikke lenger var i funksjon, men der genterapien ga tilbake synsfunksjon i tappene. Optogenetikk dreier seg altså om å tilføre celler i netthinnen, enten ikkefungerende synsceller eller andre netthinneceller, for å gi dem evnen til å reagere på lys gjennom genmanipulasjon. Nå i mars fikk forskerne ved Imperial College i London, sammen med samarbeidspartnerne i Irland og Sveits, 2 millioner euro til videreutvikling av teknikken, og målet er nå å gjøre forskjellige andre nerveceller i netthinnen om til en slags synsceller, ved å genmanipulere dem med et virus som er spesialbehandlet til å produsere et lysfølsomt protein, channelrhodopsin, mens et annet protein, halorhodopsin, vil kunne «slå av» cellen. Med videoteknologi og dioder i spesielle briller vil man så kunne sende impulser inn til de manipulerte cellene, som blir en slags brytere, de slås av og på, og gir signaler videre til synsnerven og hjernen. Kanskje langt fram, men en ny strategi for å skape syn der alt eller nesten alt er borte. Miljøer i USA arbeider på det samme feltet. Professor John Flannery ved universitetet i California, Berkley, har en forskergruppe som arbeider med optogenetikk, og nå i mars kunngjorde forskere fra University of Southern California, som er sterkt involvert i Second Sight-prosjektet, at de også var i gang med optogenetiske studier og forsøk.

Genterapi underveis for RP basert på mutasjoner i rhodopsigenet

Rhodopsin-genet har svært mange RP-framkallende mutasjoner. Forskere ved Trinity College, Dublin har arbeidet i mange år med forsøk på dyr, for å finne en genterapi for RP forårsaket av dette genet. De har laget et firma, Genable Technologies Ltd, som nå i februar meldte at de hadde oppnådd såkalt «orphan drugs» status for sin genterapiteknologi. Det er EMA, European Medicines Agency, godkjenningsinstitusjonen for behandlingsformer i Europa, som tildeler slik status til medikamenter og behandlingsformer som tar sikte på relativt sjeldne sykdommer. Det gir noe pengestøtte, særrettigheter i framtidig markedsføring, og kortere behandlingstid når man søker markedsføringsgodkjenning. Det forteller at man nærmer seg målet. Siden de fleste mutasjonene i rhodopsingenet er dominante, må genterapien inneholde to elementer. Man må få inn i cellen et gen som slår ut rhodopsingenet, og så et nytt gen som gjenopptar den riktige, ikke-sykdomsfremkallende normale funksjonen i synscellen. Den nye status forteller at forskerne i Dublin rykker nærmere en løsning.

Den tyske forskningen på netthinneproteser søker flere forsøkspersoner

I Europa er det tyske forskere, under ledelse av professor Eberhart Zrenner i Tübingen, som er kommet lengst i utviklingen av kunstig syn, en netthinneprotese. Også de har, i likhet med amerikanerne, drevet kliniske forsøk med personer med RP de siste årene. Teknologien er litt annerledes, og mens Second Sight har plassert sin innopererte brikke oppå den gjenværende delen av netthinnen har tyskerne plassert sin under. Brikken er ca 3 mm lang, og har 1500 piksler med tilhørende, ørsmå fotoceller og elektroder, som trenger energi tilført gjennom en ledning som innopereres fra et batteri bak øret. Dette gir elektriske impulser av det innfallende lyset, som igjen stimulerer det gjenværende nervecellelaget i netthinnen, med beskjed videre til synsnerven og hjernen.

12 personer med blindhet forårsaket av RP har vært med i forsøkene til nå, og foreløpige resultater er gode. Forsøkspersonene kan gjenkjenne gjenstander og personer, får bedret mobilitet, og ser former innen et felt på 12 grader. Noen har kunnet se bokstaver, og registrere hindringer i gatebildet. Personen kan selv slå av og på protesen.

De tyske forskerne, rekruttert fra tre universitetssykehus, har dannet et firma, Retina Implant AG, som nå er ansvarlig for videre forsøk og utvikling av netthinneprotesen.

Det norske RP-foreningen har mottatt en henvendelse fra Tübingen og Retina Implant, der de gjør oppmerksom på at norske personer med RP, som ikke har restsyn og heller ikke andre øyesykdommer, vil kunne bli vurdert som forsøkspersoner. Operasjon og oppfølging vil foregå i Tübingen. Flere detaljer om prosjektet og forutsetningene for å kunne delta som forsøksperson kan finnes på selskapets nettside http://www.retina-implant.de .

Ellers har også foreningen mottatt en mer detaljert orientering som kan bli sendt deg om du sender en forespørsel til oss per e-post eller over nettsidens kontaktfelt.

Amerikansk netthinneprotese klar for markedsføring i Europa

Som tidligere meldt i RP-nytt og på nettsiden vår arbeides det, særlig i forskningsmiljøer i USA og Tyskland, med utvikling av såkalt «kunstig syn», implantering av en brikke i netthinnen. Brikken (kalt «retinal chip») er påmontert bitte små elektroder som er i stand til å motta lys omdannet til elektriske impulser fra et kamera plassert i en brille.

Nå i mars kunngjorde det amerikanske selskapet Second Sight at deres brikke, også kalt en netthinneprotese, Argus II, er godkjent markedsført i Europa som en behandlingsform for helt blinde personer, der synstapet skyldes tap av synscellene, særlig retinitis pigmentosa.

Salgstillatelsen er gitt av den europeiske godkjenningsenheten, European Medicine Agency, som gjennom uavhengige eksperter har evaluert resultatene av Second Sights forsøk med mer enn 30 personer som har blitt blinde pga RP, og har funnet at protesen oppfyller kravene til sikkerhet og effektivitet.

Utviklingsarbeidet har foregått i nærmere 20 år, og de kliniske forsøkene på mennesker de siste tre årene. Protesen gir langt fra normalt syn, men praktisk talt alle fikk et synsinntrykk der de kunne skjelne former, se hvor gjenstander befant seg, gjenkjenne større bokstaver, og noen klarte også å lese korte ord. Den innopererte brikken vil i alle fall gi noen blinde tilbake nok syn til å få økt mobilitet og bedre mestring, mener forskerne.

Second Sight planlegger å markedsføre Argus II senere i år, gjennom fire ledende øyeavdelinger i Europa, i London ( Moorfields), Manchester ( Royal Eye), det nasjonale øyesykehuset i Paris og universitetssykehuset i Geneve. Mange forhold er imidlertid ikke klarlagt. Hver enkelt pasient må følges opp, særlig i den første tiden da hjernen skal lære seg å tolke og gjenkjenne det impulsene formidler. Hva det hele skal koste er heller ikke klart, og forholdet til trygdesystemene i Europa må også avklares.

Argus II har ennå ikke fått en tilsvarende markedsføringstillatelse i USA. De som skal kunne bruke protesen må ha, slik de aller fleste med RP har, vesentlige deler av den indre netthinnen intakt, selv om alle synscellene, tappene og stavene, helt har sluttet å funksjonere eller er døde. Second Sight klargjorde forøvrig i fjor høst at de fortsetter utviklingen av denne teknologien, først med sikte på å utvide tallet elektroder til 240, og på lenger sikt forhåpentlig 1000. Selskapet melder også at man etter hvert vil utvide tallet på europeiske sykehus der man skal kunne foreta innopereringen av Argus II,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.