NRK sendte like før jul et innslag i Lørdagsrevyen som omtalte en innstilling fra Bioteknologirådet om endring i Bioteknologiloven. Dersom lovendringen blir vedtatt, vil det tillate forskning på genterapi i Norge også for «mindre alvorlige» (i betydningen ikke-dødelige) sykdommer. Innslaget viste en gutt med netthinnesvikt i USA som har fått forbedret syn etter behandling med genterapi, og i etterkant har RP-foreningen fått mange spørsmål om hva dette betyr. «Finnes det en kur for RP allerede?» «Er det bare en lovendring som må til før alle RP-pasienter kan behandles med genterapi?» «Hvis en kur er tilgjengelig; hvorfor er den ikke tillatt i Norge?» «Når kan min RP behandles så jeg får synet tilbake?»
Forskning på genterapi for alvorlige/dødelige sykdommer er allerede tillatt, kreft er ett eksempel, men RP regnes i denne sammenheng ikke som en alvorlig sykdom. Ved tidligere behandlinger av spørsmålet om genterapi, har rådet kommet frem til at det var nødvendig med ytterligere forskning for å utvikle metodene og redusere risiko for skadelige bivirkninger før de ville gå inn for en lovendring. Det er ikke lenger tilbake enn i 1999 at en person som deltok i forskning døde etter at immunforsvaret reagerte på genterapibehandlingen, og vurderingen av risiko mot gevinst har gjort at genterapi kun har vært tillatt på dødelige sykdommer. Spissformulert kan man si at loven har ikke tillatt forskning man kan dø av mot sykdommer man ikke dør av. Når Bioteknologirådet nå endrer sin oppfatning og innstiller til lovendring, signaliserer det at de er tilfreds med at sikkerheten ved genterapi er blitt tilstrekkelig god til at de åpner for utvidet forskning på området. Bioteknologirådet er et rådgivende organ og har selv ikke mulighet til å endre loven. Likevel er det stor sannsynlighet for at deres råd blir etterfulgt, slik at det i fremtiden blir tillatt å drive forskning i Norge med genterapi også for ikke-dødelige sykdommer.
Spørsmålet som er viktigst for oss som har RP, er «Kan genterapi gi personer med RP bedre syn?». Det korte svaret på det er «Ja, men foreløpig bare for en av de mange genfeil som gir netthinnesvikt. Dessuten må norske leger få opplæring i metoden før behandlingen kan tilbys i Norge.»
RP er en sekkebetegnelse for en rekke varianter av arvelig netthinnesvikt, der mutasjoner i gener fører til mangelfull eller feilaktig produksjon av forskjellige proteiner som på ulike måter er nødvendige for at cellene i øyet skal fungere. Genterapi fungerer på den måten at behandlingen tilfører kroppen friske gener som erstatter de «syke» genene og gjenoppretter normal funksjon i cellene.
Det er per i dag funnet ca 60 gener hvor mutasjoner fører til forskjellige varianter av RP. Hvis man regner med de syndromer hvor RP er en av flere symptomer, for eksempel Ushers syndrom som gir døvblindhet, er det funnet ca 250 ulike mutasjoner som gir netthinnesvikt. Genterapi kan potensielt behandle alle disse genfeilene, men den forskningen som er kommet lengst og nå nærmer seg pasientene kan kun behandle en av disse genfeilene – RPE65-genet som gir Lebers Congenitale Amaurose(LCA) og medfører synstap og ofte total blindhet i tidlig alder. Det foregår forskning også på andre genfeil, men der gjenstår det mer forskning før metodene har gjennomgått alle stadiene i kliniske forsøk og er tilgjengelig for pasienter.
Forskning er en langvarig prosess, og foregår i flere omganger. Først må hypotesen demonstreres i «proof-of-concept»-studier og dyreforsøk. Først når disse dokumenterer effekt, kan forskerne gå videre til å teste ut behandlingen på mennesker i kliniske forsøk. I fase 1 av et klinisk forsøk testes behandlinger ut på små grupper pasienter og har som hovedformål å se om det oppstår skadelige bivirkninger. I fase 1 testes gjerne ulike doseringer av medikamenter eller andre variabler for å sjekke hva som gir den ønskede effekt. I fase 2 og 3 gjentas forsøket med større antall deltakere, og nå er hovedfokuset på å vise effekt av behandlingen. Når fase 2 og 3 er gjennomført og viser statistisk signifikante resultater, kan behandlingen regnes å ha en dokumentert effekt og søke om markedstillatelse. Dette er status på genterapi mot RPE65-genfeil i dag. Forskere har gjennomført alle stadier frem til og med fase 3, og det er påvist at genterapi gir synsfunksjon tilbake for disse pasientene. I USA søkes det nå om tillatelse fra godkjenningsmyndigheten FDA for å tilby genterapi til personer med mutasjon i RPE65-genet. Et forskerteam i London er like bak i løypa, der de er i ferd med å sluttføre fase 3 av et klinisk forsøk med det samme genet. Det er også kliniske forsøk med andre genfeil, deriblant mutasjoner som gir akromatopsi og chorroideremi, men disse er ikke kommet helt i mål ennå.
En av utfordringene som gjenstår før flere genfeil som gir RP kan behandles, er at det må utvikles flere og større virusvektorer. Virus har den egenskapen at de kan overføre sine gener til andre celler, og forskerne benytter seg av denne egenskapen i genterapi ved at de fyller tomme skall av uskadeliggjorte virus med friske kopier av det genet som er «sykt» hos pasienten. Viruset fungerer som «lastebiler» og overfører de friske kopiene av genet til cellene i øyet og på den måten gjenoppretter normal funksjon i cellen. Forskjellige gener inneholder ulik mengde genetisk informasjon, og eksisterende virusvektorer – kalt «rekombinant adeno-assosiert virus» og «lenti-virus» – har ikke tilstrekkelig kapasitet til å frakte kopier av større gener.
Arbeidet med å utvikle flere virusvektorer er allerede i gang. Det kommer til å komme flere genterapiforsøk med andre genfeil enn de som det forskes på i dag, og dersom lovendringen blir gjennomført kan muligens norske pasienter får ta del i kliniske forsøk på genterapi i Norge. Ragnheidur Bragadottir på Ullevål har tidligere forsket på genterapi, og Ullevål søker snart status som ekspertisesenter i et europeisk samarbeidsnettverk rundt RP-forskning. (Omtalt I RP-nytt 4/2015) Da er det viktig at lovverket ikke hindrer norske forskere i å gjøre dette i Norge, og forslaget til endring I Bioteknologiloven er derfor en god nyhet. Likevel er det grunn til å holde beina på jorda og ikke forvente å få synet tilbake med det aller første. Det er dessverre ikke slik at det kun er en lovendring som gjenstår før alle med RP kan behandles med genterapi. Hvor lang tid det vil ta å få frem genterapi for alle genfeil som gir RP er umulig å spå, men det er god grunn til å anta at det vil ta kortere tid enn de 20 årene det har tatt å komme dit vi er I dag.