To genterapi-studier mislyktes i tredje fase
Nylig publiserte biotech-selskapet Biogen resultater fra to genterapi-studier, XIRIUS fase 2/3 for RPGR-genet (X-linked RP) og STAR fase 3 for CHM-genet (choroideremi). Begge disse forskningsstudiene bruker AAV-virus for å frakte friske gener til celler i netthinnen. Dette er prinsipielt samme metode som genterapien Luxturna for LCA/RPE65-genet. En liten forskjell er at XIRIUS benyttet seg av en annen undergruppe AAV-virus, AAV8-virus, mens STAR og Luxturna brukte AAV2-virus.
I mai forelå det resultater fra XIRIUS-studien fase 2/3. Dette kliniske forsøket tester en genterapi som potensielt kan være en behandling for personer med kjønnsbundet RP (XLRP). Eierskap til denne kliniske studien ble overført fra NightstaRx Ltd. til Biogen i 2020. Behandlingen kalles «cotoretigene toliparvovec». Genterapien har som mål å gjenopprette normal produksjon av RPGR-proteiner gjennom å tilføre friske kopier av RPGR-genet.
Det var 50 deltakere i forsøkets fase 3. Primærmålet var å vise forbedring av lysfølsomhet i netthinnen ved bruk av MAIA mikroperimetri. Signifikant forbedring på over 7dB ved flere enn 5 av 16 punkter sentralt i netthinnen ble ikke oppnådd. Likevel var det noen positive resultater på enkelte sekundære mål i forsøket, f.eks forbedret visus i svakt lys.
Doktor Katherine Dawson sier i en pressemelding fra Biogen: «Selv om fase 2/3 av XIRIUS-studien ikke oppfylte sitt primære utfallsmål, er vi oppmuntret av positive trender i andre klinisk relevante målepunkter. Vi jobber med å evaluere dataene fra XIRIUS-studien grundig før vi kommuniserer de neste potensielle stegene for det kliniske utviklingsprogrammet av cotoretigene toliparvovec.»
I juni ble resultater fra fase 3 av STAR-studien publisert. Målgruppen er personer med choroideremi, og behandlingen har fått navnet «timrepigene emparvovec». Denne genterapien har som mål å gjenopprette normal produksjon av REP1-proteiner gjennom å tilføre friske kopier av CHM-genet.
Det var 169 deltakere i forsøkets fase 3. Primærmålet var at en større del av deltakerne skulle vise en forbedring i visus tilsvarende over 15 bokstaver, målt ved hjelp av ETDRS-diagram. Dette målet ble ikke oppnådd. Ei heller på sekundærmålene ble det oppnådd ønsket signifikant effekt.
Doktor Katherine Dawson har følgende å si om de nedslående resultatene: «Vi er skuffet over resultatene av STAR-studien, men vi håper likevel at kunnskapen denne studien har avdekket vil bidra til å forme innovasjon innen behandling for arvelig netthinnesvikt, inkludert choroideremi, slik at det i fremtiden vil komme behandlingsmuligheter for personer som har disse sykdommene. Biogen vil evaluere dataene grundig før de neste stegene i det kliniske utviklingsprogrammet for timrepigene emparvovec avgjøres.»
Detaljerte resultater fra begge disse studiene vil bli offentliggjort på vitenskapelige konferanser i nær fremtid.
Så hva betyr disse resultatene for fremtiden? I beste fall betyr det en utsettelse på flere år ettersom fase 3 må gjennomføres på nytt, sannsynligvis med ny protokoll for gjennomføring av forsøket. Forskerne må analysere dataene fra disse studiene i forsøk på å avdekke hvorfor resultatene ble slik de gjorde, og hvorvidt de eventuelt kan forbedre teknologien slik at effekten blir bedre. I verste fall kan Biogen bestemme seg for å droppe utvikling av disse behandlingene fra sin portefølje, og videre fremdrift vil i så fall være avhengig av at andre biotech-selskap overtar eierskapet.