De siste månedene har gitt mange nye forskningsresultater, selv om ingen av dem er av de store. Vårens konferanser, som ARVO-konferansen i mai med tilhørende møte i Retina Internationals årlige forskningsråd, vil nok gi en mer omfattende oversikt. Men det er likevel nok å merke seg for oss som ser fram mot de endelige gjennombrudd i utviklingen av behandlingstilbud for genetisk betingede netthinnesykdommer.
Kliniske forsøk med Valproinsyre fortsetter
For fire år siden meldte et amerkanske forskningsmiljø at medikamentet Valproinsyre, som er et godkjent legemiddel mot epilepsi og kramper, syntes å ha positiv bremseeffekt på utviklingen av RP hos personer med dominant arvegang. Et større, klinisk forsøk ble satt i gang, men framdriften har vært beskjeden, og på et tidspunkt ble det midlertidig stoppet for å kontrollere mulige bivirkninger. Før jul meldte imidlertid Foundation Fighting Blindness at forsøkene nå var i gang, med fullt antall deltakere, 90 personer med dominant RP. Seks amerikanske universitetssykehus er med i arbeidet, og meningen er å sluttføre forsøkene om ca. ett år, og kunne offentliggjøre resultatene tidlig i 2016.
Hva skjer med Tesola-studien?
Vi har tidligere skrevet og fortalt atskillig om Tesola-forsøkene, med elektrostimulering av netthinnen, der ti av forsøkspersonene har vært våre medlemmer, og der Ragnheiður Bragadóttir og Josephine Prener Holtan på OUS Ullevål har vær norske medarbeidere i forskningsprosjektet drevet fram ved universitetet i Tübingen. Andre deltakere i forsøkene kommer fra bla Tyskland, Danmark og Italia, og selv om den norske delen av forsøkene ble avsluttet for et år siden, har det tatt tid å få inn alle data fra alle de andre deltakerne. Ennå er det ikke publisert endelige konklusjoner i vitenskaplige tidskrifter, men noe kommer til å foreligge på ARVO-konferansen i mai, opplyser professor Barbara Wilhelm i Tübingen til oss.
Selve apparaturen som brukes i behandlingsforsøkene vil, om det foreligger en dokumentert effekt av elektrostimuleringen, bli markedsført av det tyske selskapet Okuvision. Det må først gjennom en godkjenningsprosess, men Okuvision har allerede engasjert en svensk salgsrepresentant for de nordiske land. Han har allerede tatt kontakt både med øyelegene på Ullevål og RP-foreningen, og vil besøke Oslo i løpet av de neste par månedene for å orientere seg om forholdene her i landet.
Stadig flere gener og stadig flere mutasjoner
Forskningen på hvilke gener, og hvilke mutasjoner i genene, som gir degenerasjon av cellene i netthinnen fortsetter, og gir stadig nye resultater. Oversikten per 1. mars, slik den framgår av det internasjonale registeret RetNet, ved University of Texas i Houston, forteller om 61 forskjellige RP-gener. 35 knyttet til recessiv arv, 21 til dominant, og 5 til X-bundet. Den tidlige og alvorlige RP-formen som kalles LCA, Lebers congenitale amaurose, kan utløses av 12 forskjellige gener, og LMBBs syndrom står nå oppført med 16 gener der det er funnet sykdomsfremkallende.
Den relativt nye teknologien for å finne mutasjonene, NGS, avslører nå stadig flere mutasjoner i hvert enkelt sykdomsfremkallende gen, og gir dermed større innsikt i hvorfor RP har så varierende utvikling, også der hvor samme gen er involvert. Et velkjent eksempel har tidligere vært Usher 2A-genet, som har mutasjoner som gir Ushers syndrom, men som viser seg også å ha mutasjoner som bare gir RP, ikke hørselstap. En forskningsrapport fra det verdenskjente miljøet ved Moorefields-sykehuset og University College London, nå i februar, viser funn av 7 mutasjoner, som synes å være i et slags hierarkisk mønster, som bare gir RP. Faktisk er genfeil i USH2A-genet blant de aller vanligste RP-formene, også her i landet, slik det bl.a framgår av resultatene fra gentestingen som inngår i Kvalitetsregisteret ve OUS Ullevål.
En annen fersk forskningsrapport, fra Harvard-universitetet i USA, tar for seg døvblindhet av typen Usher 1. 6 gener er kjent som årsak, men Harvard-forskerne har lett etter hver enkelt mutasjon hos 47 personer med diagnosen Usher1. De fant 21 (!) nye mutasjoner, og en overraskende stor variasjon, som ikke gjorde det mulig å finne en helt tydelig sammenheng mellom type mutasjon og forløpet av sykdomsutviklingen hos den enkelte. Det er mulig dette hadde vært mulig dersom tallet på forsøkspersoner hadde vært større, kommenterer Harvard-forskerne.
De fleste som har mutasjoner i det store ABCA4-genet får» omvendt RP», Stargardts sykdom. Men nå har de funnet mutasjoner i dette genet som gir en helt vanlig RP-utvikling, med tap av periferi og mørkesyn. En fersk oversiktsartikkel fra Columbia-universitetet, ved professor R. Alikmets, om status for forskningen påABCA4-genet, hevder at alt i alt er mutasjoner i dette store genet årsak til flesteparten av alle de forskjellige formene for genetisk betingede netthinnesykdommene. Som meldt i fjor er det i gang kliniske forsøk, foreløpig på noen ganske få personer, med genterapi for ABCA4-genet (Stargen-prosjektet, lansert av Oxford Biomedica ).
Det siste, illustrerende eksempelet ble publisert i februar. Forskere ved universiteter i New York, Leeds og Jerusalem har samarbeidet om screening av i alt 120 personer med RP, og har funnet i alt 4 såkalte «missense» mutasjoner i BBS2-genet som altså gir RP. Men andre mutasjoner i dette genet BBS2 gir utvikling av LMBBs syndrom, og altså svikt ikke bare i netthinnen men også i andre vevstyper.